1900 italienske L. Lombardo Difa Ming, keramiske dielektriske kondensatorer. Det ble oppdaget i slutten av 1930 for å tilsette titanatkeramikk som kan vokse eksponentielt dielektrisk konstant, og dermed skape en billigere keramiske dielektriske kondensatorer.

1940 etter at det ble funnet at de viktigste råvarene er keramiske kondensatorer BaTiO3 (bariumtitanat) som har en isolerende egenskap etter starten av den keramiske kondensatoren i den elektroniske enheten som både små og høye nøyaktighetskrav til militæret. Mens keramikk begynte lamineringskondensatoren i 1960 å utvikle seg som en vare. I 1970, med fremdriften av hybrid IC, vil datamaskiner og bærbare elektroniske enheter også utvikle seg raskt, og bli uunnværlige komponenter i elektronisk utstyr. Det totale antallet keramiske dielektriske kondensatorer utgjør omtrent 70% av kondensatormarkedet.

dørhåndtak kondensator